onsdag 24. desember 2008

Same same, but different

Vi har vært i Thailand i snart to uker nå, og jula ble tilbragt på Ko Pha-Ngan, en av øyene på øst-kysten. Da vi ankom øya ble vi grunnen rimelig skuffa. Øya er nemlig party-sted nummer en, det er her de har “full moon” partyene, men for oss virka stedet dødt. Men vi tenkte at det kanskje var like greit, da fikk vi rolige kvelder og stranda for oss selv..... vel.

Vi fikk oss en bungalow litt utenfor “byen”, Haad Rin, med en herlig utsikt, og stedet var drevet av en gjeng hyggelige svensker. Vi skulle snart oppdage at det samme var de fleste hotellene på øya. Thailand, og da spesielt denne øya, fungerer nemlig som en svensk koloni og etter noen dager var det klart at dersom Strømstad hadde tatt imot Cannadiske cruise-turister kunne vi likegjerne befunnet oss der. Ettersom dagene gikk økte antallet stadig fullere svensker, og etter “half moon” partyet den 20ende (et tiltak for at øya skal ha økonomisk grunnlag også uten om den ene fullmåne helgen i måneden) var julefesten i full gang. Den ellers sjermerende stranda forvandlet seg raskt om til søppelhaug/toalett/soverom og normalt strandliv var ikke lenger mulig av hygiene årsaker.

Fra denne dagen av var også våre hotellværter konstant fulle, og man fikk observere interresante metoder innenfor hotell drift (for eksempel; hvordan skifte ut ødelagt hengekøye kun ved å denge på den med en pinne... det tar litt tid). Vi var til en forandring, og til vår egen store overraskelse, trolig de mest edruelige menneskene på øya, så vi syntes at var på tide å lære seg noe nytt slik at vi ikke skulle kjede oss ihjel. Vi bestemte oss for å lære oss å kjøre scooter på dagene, siden stranda var off limits dersom en ønsket å unngå kolera. Han som leide oss sykkelen var rimelig bekymra da vi kjørte avgårde på hans levebrød og det viste seg at han hadde all grunn til. Sykkelen ble returnert to dager senere, trolig like hel (selv om sjåførene hadde mer enn gjennomsnittlige sommerknær), og vi konkluderte med at det ER en grunn til at folk lærer sånt på skolen og ikke bakfulle og uten lærer.


Utsikten fra bungalowen vår

Bungalowen vår...

Og slik gikk dagene. Vi var på båttur rundt øya med snorkling og vors på lillejulaften og julaften ble tilbragt på et dansk hotell (etter nøyere observasjoner var det klart at man ikke kunne stole på svenske-guttas kokkekunster. Surstrømning, egg og pannekake var liksom ikke vår idè av en julemiddag...). Danskene hadde svinelår med sprø svor og rødkål. Minus potetgullet var dette så nærme norsk julemiddag som vi kunne håpet på. Vi møtte dessuten et par svenske jenter som ikke var fulle helt enda og kvelden ble stor suksess. Superkjedelige som vi var dro vi hjem tidlig for å ringe mammaene våre og for å spare opp energi til neste kvelds fullmoon party (tenk at de hadde fiksa fullmåne spesielt for jula!!!)


Fossefallet som vi besøkte på vår tur rundt Ko Pha Ngan

De lokale fiskerne på vei ut for å legge ut tegner

Solnedgangen over Ko Samui



Andre juledag var det på tide for oss å forlate severige og komme oss ut i verden. Tanken var å ta en svipptur innom Burma på vei opp til Bangkok, men da grensebyen i Thailand, Ranong, viste seg å være både hyggelig og superbillig ble det mer fristende å bli her og kjøpe noen nye klær og klippe håret og sånn før nyttår:-) Så nå gjør vi det vi....


Kajas nye hårsveis

1 kommentar:

Anonym sa...

Grattis med ny hårsveis, Kaja! Du ble kjempefin :-)