Sweet Nepal

Ja, da har vi vært over en uke i Nepal allerede! De første dagene i Kathmandu gikk med til å spise og sove stort sett. Vi var utslitt etter Tibet og trengte litt tid på å komme oss igjen. Vi gikk tidlig og spiste middag og tidlig og la oss, så vi var skikkelig kjedelige. Vi stussa alikevel litt på hvor stille det var om kveldene og hvor trige folk var med å komme seg opp om morgenen... pokker til treige turister! Etter fire dager (!), mens vi satt i en stusselig tom resturant og spiste middag, kommenterer Kaja: for et jævla surr, alle klokkene går jo feil i dette landet! Og endelig går det et lite lys opp for oss (jada, etter fire dager!); kanskje det var mulig at det var vår klokke som gikk galt? Litt flaue innså vi at vi var i ferd med å gå og legge oss i syv-tiden...

Men så var vi slitene også den kvelden, for dagen i forveien hadde vi vært på “Himalaya Bues Festival,” og det ble en lang kveld ute... Det var konserter på en liten scene i et lite parkanlegg av en resturant, og stemninga var kjempebra. Vi var invitert med av en canadier som vi hadde møtt tidligere på dagen, og han hadde mange venner, så vi hadde det veldig gøy. Desverre må alle serverngssteder stenge kl elleve i Nepal for tiden, et forsøk på å få bukt med all prostitusjonen i landet. Dette tiltaket er naturligvis ikke særlig populært blandt folk i Nepal, så festivalen fortsatte til klokka tolv på kvelden, da dukket politiet opp. Det var tendenser til opprør da pollitiet (the men in blue) tok strømmen. Det var litt knuffing og politiet måtte ta noen spesielt ivrige protest deltagere til siden (deriblandt vår canadier. Han endte opp med en forstuet ankel, men ble ikke arristert eller noe). Etter å ha stått ca et kvarter midt i opprøret og sett på, tengte vi at tiden var kommet for å gå hjem. Vi trodde jo at alle utesteder var stengt nå, men der tok vi feil gitt. Vi ble invitert videre til et av de store pubene i byen, den var fremdeles åpen.... på må en måte. Hvis du kjenner noen som kan hjelpe deg og komme inn kan man nemlig fremdeles sitte på taket, eller på gulvet inne, enkelte steder. De skrur av lyset, og det er ingen musikk, så stemininga er litt spesiell kan du si, men man kan altså fremdeles ha en hel natt på byen i Kathmandu.... og det hadde vi.... og det var gøy!!!

Men så var det visst slutt på morroa for min del. Et par dager etter skulle vi dra på rafting, og vi starta hjemmefra kl halv syv om morgenen med friskt mot. Jeg følte meg litt uggen, men jeg trodde det var fordi jeg hadde sovet så lite den natta. Kvelden i forveien tilbragte jeg nemlig innelåst på badet for at vår gale tyske nabo ikke skulle finne ut at jeg var hjemme (teit historie, men han var virkelig plagsom den mannen). Desverre var det visst værre enn som så og i etti-tda måtte vi snu og dra tilbake til Kathmandu (etter å ha stått en time og ventet på en veiblokkering som ikke ble åpnet). De to neste dagene lå jeg tilsengs med matforgiftning, mens Kaja var ute og festet natten lang.... Ikke gøy!... Etter noen dager med sykdom var jeg i grunnen lei av Kathmandu og for to dager siden dro vi videre med buss til Pokhara. Vi satt på taket, det var ikke komfertabelt, men det var det ikke inne på bussen heller. Til gjenngjeld fikk vi litt spenning; og en fantastisk utsikt!

Her i Pokhara er det fantastisk vakkert! I går var vi ute og hang-glidet og derfra var utsikten ganske spektakulær over fjell og innsjøer... og ørner. Ellers har vi ikke rukket så mye her enda, skal ut og ro i båt senere i dag. Om et par dager prøver vi oss på rafting igjen, så det blir vel en ny blogg etter det tenker jeg....

PS: Bilder kommer i neste blogg, da vi har tekniske problemer